I dag var jeg på befaring med plan-og miljøutvalget i Haugesund kommune. Stor salamander skulle informeres om av miljøvernlederen i kommunen.


Som mange vet så er jeg litt engasjert politisk her lokalt hvor jeg bor. Jeg er vararepresentant for partiet mitt i noen råd og utvalg blant annet. I dag var det befaring til en av salamanderdammene i Haugesund sammen med kommunens miljøvernleder og andre representanter fra plan-og miljøutvalget.


Vi har en svært dyktig miljøvernleder i Haugesund kommune, Ingrid Ebne. Kunnskapsrik på saksområdet guidet hun de utvalgsmedlemmene som hadde møtt opp i dag i et av de områdene i Haugesund hvor vi har Stor salamander. Denne salamanderen er rødlistet som sårbar i Norge.




Kommunen har faktisk restaurert noen slike dammer på tre lokaliteter i kommunen. Befaringen i dag gikk til lokaliteten på Årabrot.

Salamanderen var ikke å se for utvalgsmedlemmene, men utrolig lærerikt og viktig informasjon fikk vi likevel om denne sårbare amfibiearten vi har et viktig ansvar for å ta vare på hos oss.


Bare for å ha nevnte det, og komme med et lite stikk, så var det også noen partiers representanter som heller ikke var å se på befaringen idag. Ikke bare salamanderen som gjemte seg altså.

Dag Brynjelsen i Haugesund har deltatt i registreringsarbeidet av stor salamander i kommunen. Her er link til hans blogginnlegg om stor salamander.

Ny tur opp i de ytre delene av Etnefjellene ble det denne helga. Målet var fjellørret i steikepanna.

Jeg hadde ingen større ambisjoner for denne turen enn nettopp en fjellørret eller to. Sekken var pakket med mye godis, både flytende og tørt. God bok var med i sekken. Ville bli fin å ha skulle fisken nekte å bite og når regnværet som var meldt på lørdag satte inn. Det er fint å ligge i teltet og høre på regnværet med en god bok. Det er erfart.


Ikke et menneske å se da jeg startet fra parkeringsplassen. Bilen min var eneste der da jeg la i vei i firetiden.


Flott turvær, med 18 grader da jeg legger i vei over myrene og snart oppover første kneika. En mild og fin bris sørger for akkurat passe kjøling.


Jeg er i samme område som jeg og Frank tok turen til for to uker siden. Vi fikk de første fjellørretene i åpen råk da i et vann lenger inne i området. Tynne ørreter som ble satt ut igjen.


Nå, denne helga ville jeg litt høyere opp, til et annet vann hvor jeg har vært flere ganger før. Kanskje er ørreten der i litt bedre hold og klar for panna. Vannet jeg har kursen mot ligger litt høyere opp i fjellet. Litt mer stigning enn forrige tur her inne.

Jeg merker at formen er stigende. En tur på sjukehuset sist tirsdag bekreftet min mistanke om en langvarig lungebetennelse som jeg har slitt med siden påske. Jeg har nemlig ikke vært 100% i form gjennom hele våren. Penicillinkuren jeg tok i vår virket ikke og viral lungebetennelse ble da mistanken min. Legene på sjukehuset kunne også etter mange timers undersøkelse til slutt bekrefte at det nok dreide seg om nettopp hva jeg selv hadde diagnostisert. Nå rir jeg av slutten kjennes det ut som.


Etter kneikene midtveis flater det ut mot vannet jeg vil tilbringe helga ved. Jeg har en fin teltplass på et langt nes sør i vannet. Ikke et menneske har jeg sett på turen opp og ikke en sjel er å se ved vannet. Teltplassen min er ledig. Herlig!


Teltet er snart oppe ytterst på neset her. Sist jeg var her var i august da jeg også ville ha meg en fiskehelg her oppe. Det ble med ett døgn på den turen. Den kraftige vinden jeg opplevde da tvang meg mer eller mindre ned igjen. Lite trivelig å fiske i slik vind. Nå var det revansje her. Det så lovende ut.



Fiskestanga monteres raskt opp og første kastet legges i vika på vestsiden av neset. Dette neset utgjør en bra fiskeplass. Jeg har nesten alltid fått fisk herfra. På andre kastet er det fisk på. Den sitter godt og kjemper bra før jeg får landdradd den på svaberget her. En litt tynn, rundt 4 hektos ørret er berget. Den tas på land.


Etter et par kjenninger og napp er det snart fisk på igjen. De kjemper febrilsk, men blir snart landdradd. Størrelsen er omtrent som den første, mellom 3 og 4 hekto store. Litt tynne, som ventet akkurat nå.




Denne kvelden blir det til sammen 5 ørreter av omtrent samme størrelse. Mellom 3 og 4 hekto alle sammen. Med en god sommer så ville nok disse ha vært en hekto større kanskje. All fisk jeg tar denne kvelden tas på land i kultiverings øyemed.


Jeg prøver også fluestanga litt utpå kvelden da det stilner. Flere fisk viser seg i overflaten, men jeg klarer ikke å lure noen på flue.



Fin kveld og fin temperatur. 15 grader i det sola treffer horisonten er ikke galt i nærmere 700 meters høyde i mai.


Jeg blir sittende lenge i teltdøra. Det er en perfekt teltplass dette på mykt underlag, godt pluggfeste og jeg kan sitte i teltdøra og fiske hvis jeg vil. To og en halv meter er teltdøra fra vannkanten, vanskelig å komme nærmere.


Fine svaberg på tuppen av neset her gjør plassen ideell for slippers. Akkurat slik jeg liker en leirplass, tusle rundt nær camp og fiske i slippersene. Fjellstøvlene kan hvile.


Fredagskvelden blir aldeles nydelig her ved fjellvannet. Det stilner helt av etter solnedgang. Den herlige, kjølige vårlufta får termometeret til å krype godt under ti grader. Jeg kryper innendørs.



Før frokost er det ny ørret på fra neset. Denne kjemper også godt og viser seg å være ok i formen. Ikke så tynn som de andre. Dette blir lunsjørreten.



Jeg tar meg en tur rundt nesten halve vannet på formiddagen. Hadde også tenkt å dra opp til noen tjønner høyere oppe, men de mørke skyene over fjellet i sørøst varsler regnvær. Det er også meldt utpå dagen, så jeg tar ikke sjansen på å bli søkke våt der oppe i fjellet.


Ingen fisk med tilbake i leiren, helt dødt de to timene jeg har fisket meg langs bredden nordover i vannet. I leiren fileterer jeg ørreten jeg fikk i morges. Delikat rød i kjøttet er den og snart freser den i panna i teltåpningen. De første dråpene har nemlig meldt sin ankomst ovenfra.


I tolvtida så starter regnværet å bøtte ned. Det hamrer løs på teltduken, men jeg blir liggende å se ut på været. Fascinerende!



Det blir god bok og god drikke i teltet mens regnværet herjer. Jeg får meg også en laaaang middagshvil. Det er søvndyssende slikt regnvær.



I sekstiden på lørdagskvelden gir regnet seg sakte men sikkert. Det stilner nesten helt av og tåka truer med å komme sigende, men bryter etterhvert opp.


Fisken ser ikke ut til å ha blitt særlig mer bitevillig etter regnværet. Jeg fisker flere ganger i løpet av kvelden og prøver flere slukvarianter og sluker, men ikke et napp en gang å kjenne. Det blir derfor mer og mer fristende å ligge i teltet å lese boka, "Berlins siste soldat", av Helmut Altner. Anbefales gjerne.


Jeg våkner opp søndag morgen til finvær. Først litt overskyet, men etterhvert utover formiddagen så bryter sola mer og mer gjennom. Det tegner til en flott dag.


Jeg pakker ned teltet i tolvtiden. Ørreten har ikke vært bitevillig på morgenen, kun noen napp er alt. Det gjør ikke så mye. Jeg har fått første fjellørret i panna på denne turen. Formen er stigende og kroppen fungerer.


 Det blir en finfin tur nedover igjen mot bilen. Jeg stresser ikke og det blir mange fotostopp nedover. Flott vær og nesten helt vindstille. Nesten for varmt for meg. Den gjør godt soloen som venter i bilen.


Ny tur til helga. Da med 30 tenåringer. Det blir kjekt. Kanotur, fiske og overnatting ved Vigdarvatnet i Sveio. Gleder meg!

Endelig er sommermåneden juni her. I vinter føltes det langt fram, men nå er det endelig sommer.

Sommervarmen kom for fullt denne uka selv om det ble en litt kjøligere første dag av juni med litt gråvær og overskyet. Det skal likevel bli langt varmere igjen kommende dager.

Med herlige mai måned å se tilbake på så fikk jeg vel utnyttet den månedne ganske bra synes jeg, med noen fine turer og turopplevelser. Nå står juni for tur og om ikke mange ukene sommerfri og langturer.


Det passer svært bra at finværet skal komme tilbake mot helga, da er det nemlig avslutningstur med valgfag friluftslivklassen jeg underviser sammen med Per Andreas. Kanotur og overnatting i Sveio står på tapetet. I ettermiddag tok jeg en liten rekognoseringstur til Sveio for å sjekke forholdene der vi tenker å ha leiren. Alt så bra ut.


Jeg tok også noen kast med fiskestanga rett ved den kommende leirplassen og en fin tre hektos ørret var snart innom håven. Den var godt i hold. Det var flere ørreter som viste seg i overflaten den halvtimen jeg fisket og jeg hadde også flere kjenninger på sluken. Tipper vi får fisk til helga også.


Jeg ser alltid fram til disse turene med valgfag friluftsliv. Vi har hatt skikkelig fine turer til Sveio tidligere år. Her finner du blogginnleggene fra de turene: 2013, 2015. Med været som er meldt kommende helg, får vi mye gratis når man er på tur med ungdom. Det ser ut til å bli sommer, sol og badevær.

Til helga er det også Verdens miljødag. Den har jeg også planer om å bidra litt på sammen med lokalpartiet mitt og Framtiden i Våre hender som har en aksjon i Haugesund på søndag. Det blir artig. Jeg var også med i fjor.

Det er langt roligere på jobben nå før sommerferien og vi roer mer og mer ned med litt mer alternativ undervisning og annerledes skoledager enn ellers i skoleåret. Det passer meg utmerket.

Jeg har også lyst på en liten fjelltur til før sommerferien og håper på en ny tur inn i Etnefjellene, litt lenger øst enn sist tenker jeg da. Kanskje også litt høyere opp? Det må bli neste helg i såfall.

Den lengste skoledagen dette semesteret skulle også bli den varmeste. Det var til tider hett denne fredagen.

Jeg svettet noen liter av meg de seks første timene av skoledagen, kunne det kjennes ut som, men skoledagen var ikke over da de andre gikk hjem. Siste overnattingsturen, ja siste turen med valgfag friluftsliv dette året startet kl. 14. Bussen tok oss nordover til Sveio og Lindøy. Der var Per Andreas allerede på plass med kanoene på hengeren. Flere og tjue varmegrader ventet oss ved Vigdarvatnet da vi gikk av bussen.


Effektiv kanolemping av ungdommen gjorde at alle jentene kom fort i kanoene med bagasjen sin. Sammen med to "guttekanoer" padlet de kanoene rundt Lindøy til den fine stranda på østsiden.

Leiren oppe i skogen var snart etablert. Ikke lenge etter var de første ungdommene i vannet for avkjøling. Fin vanntemperatur ble meldt.


Litt senere var de ivrigste fiskerne i gang. I løpet av kvelden ble det fangst på Emil, Einar og Linn. Marlene mistet en helt inne ved land på stranda. Mange hadde napp. Ingen kjempestore ørreter, men moro likevel.


På Vigdarheim lånte vi en liten pionerjolle med påhengs slik at vi kunne ha følgebåt når vi var på vannet og padlet. Litt sikrere det. Båten ble også brukt litt til å fiske fra, men uten resultat. Bl.a. annet ble oteren forsøkt litt.


Bålpanna fra Espegard kom i drift utpå ettermiddagen og storgryta sørget etterhvert for varmtvann til mange som hadde Rett-i-koppen-retter og Real turmat med seg.

På kvelden demonstrerte også Svale og Mats kameratredning med kano. Markus og Runar stilte opp som kamerater. Flott demonstrasjon!



Den lange varme dagen var nok årsaken til at det var rimelig stille i teltleiren kl. 24. Man blir trøtt av varmt vær, bading og spising av godis ved bålpanna.



Turbloggeren var oppe i sjutida og fyrte opp resten av veden i bålpanna. Sola hadde da vært oppe i flere timer allerede og fuglesangen var intensiv i skogen. Det var mange som sa de ble vekket av fuglesangen.


I titiden startet nedpakkingen av leiren og opprydningen. Guttene tok kanoene tilbake, sammen med et par jenter. Ryddingen gikk radig så det ble litt venting på bussen likevel, men bedre å ha for god tid enn for dårlig. Fint vær, men heldigvis ikke så varmt som i går.




En flott tur igjen, avsluttet valgfaget dette skoleåret. Det var tredje gang valgfag friluftsliv tok turen hit. En flott plass.

Takk for turen folkens!

"Hvilket turkjøkken bruker du på tur og hva veier det?", er et spørsmål jeg ofte får. Mange har nok sett her på bloggen hva jeg bruker av kokeustyr, men litt flere detaljer av både innhold og vekt kan jeg vel si litt mer om.

Stormkjøkkenet jeg sverger til og har lenge sverget til som turkjøkken er Trangias Serie 27 Ultralight. Jeg bruker dette på tur med Trangias gassbrenner, en kjele og en kaffekjele. Av utstyr pakket sammen med dette er Trangias kjeleklype + titanspork, titangaffel, rengjøringssvamp og full fyrstikkeske (før ny tur). Selve gassbrenneren får plass nede i kaffekjelen.



Kjelen er på 1 liter og kaffekjelen på 0,6 liter. Lokket/steikepanna har såkalt non-stick-belegg. På bildet ovenfor ses alt det som pakkes i stormkjøkkenet før en normaltur f.eks. sist helgetur i Etnefjellene.

Stormkjøkkenet veier da på min kjøkkenvekt 867g med innholdet vist ovenfor. Det hender jeg pakker med i stormkjøkkenet en rett-i-koppen-suppepose, en rett-i-koppen-solbærtoddypose og litt pulverkaffe. Også litt krydder og en liten flaske med matolje har fått plass her. Da øker vekten med 100-150g.

Dette er kanskje ikke det letteste turkjøkkenet jeg kunne valgt, men det har flere fine fordeler synes jeg, framfor andre alternativer. Én stor fordel dette kjøkkenet har, synes jeg, er den kompakte formen nedpakket (lite pakkevolum). Kjøkkenet har "ferdig" vindskjerming når det er i bruk. Det står stabilt på mange underlag. Jeg mener, uten å være ekspert, at energiutnyttelsen er svært god med denne modellen, ved bruk av Trangias gassbrenner. Mao. at dette er drivstoffgjerrig i forhold til åpnere løsninger, uten tilsvarende vindskjerming og den kompakte formen denne modellen har.


Jeg har som regel, hvis det skal steikes noe, også med en dedikert steikepanne fra Eagle Products. Denne er litt større enn Trangias medfølgende på 18cm. Eagle-panna er på 21cm i diameter og har høyere sidevegg, 4,5cm. Steikepanna er tiltenkt bålbruk, men fungerer utmerket også på stormkjøkkenet. Panna har sammenleggbart håndtak som også er tilpasset kvistforlenger. Non-stick-belegg er det i panna og kobber i bunnen. Vekta med transportposen er 270g.


Når steikepanna er nedpakket fylles panna, det ledige volumet, med turmat. Da utnyttes nemlig dette volumet også. Dumt å gå å bære på luft som opptar plass.

I tillegg selvsagt, må gassboks medbringes. For en helgetur holder det til mitt bruk lenge med en boks med 230g gassinnhold. Totalvekt på en slik boks er 370g.

Forrige blogginnlegg gav meg flere tilbakemeldinger fra lesere, både via mail og på Facebooksiden til bloggen. Det er flere som også lurer på vekten på annet essensielt utstyr jeg har med på tur.

Ved siden av kokeutstyr er "bo-og sove-utstyr" essensielt turutstyr som ofte tar både plass og tynger i sekken. Flere har derfor spurt om nettopp vekten på dette utstyret hos meg og hva jeg bruker av slikt utstyr for tiden.

Jeg kan starte med soveutstyret, dvs. sovepose og liggeunderlag. Dette er også hva som blir med på turen til Femundsmarka i sommer, dvs. ikke i høyfjellet. Der blir det noe forskjell.


Soveposen som blir med til Femundsmarka i sommer er posen jeg kjøpte for noen år siden etter en kald opplevelse i nettopp Femundsmarka, nemlig en UltraLite-pose fra amerikanske Western Montaineering. Kostet riktignok flesk, men er en fantastisk god pose. Posen er 200cm lang og har mumieform. Vekta er på akseptable 958g på min vekt. Oppgitt vekt er 880g. Jeg pakker denne posen i en vanntett pakkpose som vist på bildet ovenfor. Komforttemperaturen på posen er -7 grader. Denne stemmer bra er min erfaring etter noen års bruk. WM-posen kan jeg komprimere ned mot størrelsen på en håndball. Det er bra.

Alternativt har jeg posen fra Warmpeace som jeg brukte på alle turene i fjor, men den pakker litt mer og er noen hundre gram tyngre. Veldig bra pose det også, og langt billigere! Den tas nok med på kanoturer framover.


På turene i sommer, og som jeg har brukt de siste sesongene, tar jeg med det oppblåsbare liggeunderlaget fra Therm-a-Rest et Neoair Xlite LW-underlag. Dette er noe av det beste jeg har benyttet av oppblåsbare underlag. Jeg ligger virkelig bra på dette. Det har forholdsvis lite pakkevolum, og størrelsen tatt i betraktning en lav vekt. 495g på min vekt, dette inkluderer rep-kit. Lengden sammenrullet er knappe enn halvliters flaske og litt tykkere.


Underlaget har en såkalt R-verdi på 3,2, dvs. at det passer bra som 3-sesongsunderlag. Jeg har large-modellen som er 196cm langt og 63cm bredt på det bredeste. Tykkelsen er oppgitt til 6,3cm. Dette stemmer bra.


I Femundsmarka og andre steder under skoggrensa tar jeg med et skumplastunderlag i tillegg til det oppblåsbare. Dette bruker jeg utenfor teltet, ved bålet gjerne. På natta legger jeg det under det oppblåsbare. I år tar jeg med meg et Therm-a-Rest Z-lite Sol underlag. Dette har jeg kortet litt ned og det er kun ca. 130cm langt. Det holder. På min vekt veier dette avklipte underlaget 297g. Dette blir pakket utenpå sekken.


I fjor tok jeg i bruk Helportteltet Reinsfjell Superlight 2. Dette er et fantastisk telt. Jeg har snart 50 døgn i dette. Med to innganger og rimelig romslige fortelt i begge ender så er dette blitt en virkelig favoritt. Kuppeltelt er virkelig å anbefale og gjerne dette.


Reinsfjell SL 2 har, når stenger og plugger pakkes for seg, et svært lite pakkevolum. Komprimeres lett ned til en håndballs størrelse. Stenger og plugger, som finnes i samme pose, pakker jeg for seg. Til sammen, uten rep-kit, veier teltet på min vekt 2053g. Jeg har 2015-modellen. Det er foretatt noen små endringer har jeg sett på årets modell i forhold til modellen jeg har.


Jeg nevnte ovenfor at under skoggrensa tar jeg med et skumplastunderlag. Dette først og fremst med tanke på at det tåler litt røffere bruk, f.eks. ved bålfyring. Over skoggrensa derimot dropper jeg gjerne dette underlaget og tar i stedet med en fjellduk. Jeg bruker Helsports fjellduk, uten fôr. Her legger jeg igjen armer og hette hjemme. Duken bruker jeg ofte som ekstra isolasjon under det oppblåsbare liggeunderlaget i teltet, men også som et slags trekk til underlaget når dette brukes utendørs.


Når armer og hette er tatt av kommer vekta ned på akseptable 573g. Fjellduken er også en nødduk og jeg bruker den også som footprint i ytterteltet, eller kun som sitteunderlag utendørs. Kan også brukes som en liten tarp. Fjellduken har flere bruksområder.


I Femundsmarka og ellers under skoggrensa har jeg alltid hatt med en tarp. I år som i fjor, blir nok dette en 3x3m tarp fra Dovrefjell regner jeg med. Den jeg har fikk seg en rift og to i fjor, men litt gaffatape har fikset den biffen. 609g viser vekta på denne tarpen. Da er den veid uten barduner og tauverk.


En tarp, eller en presenning, kan gjøre et teltopphold langt triveligere ved at man får større uteplass under tak. Man kan stå tørt og oppreist. I finvær og varme gir også tarpen velsignet skygge. Tro meg, det er deilig.


Det blir fort endel snakk om vekt på turutstyr. Det blir gjerne det når man ønsker å nå langt inn i villmarka og bære minst mulig. For noen kan det bli en besettelse har jeg registrert. Jeg er heldigvis ikke der, men jeg er svært bevisst etterhvert på hva utstyret veier og hvor mye det pakker, ikke minst.

Oppsummert i dette innlegget så utgjør "bo-og sove-utstyret" jeg tar med i sekken til Femundsmarka i sommer rundt regnet 3,8 kg. Med tarpen i tillegg, inkl barduner til denne, er jeg oppe i ca. 4,5 kg. Det er en vekt jeg kan akseptere for denne komforten. Så kommer kokeutstyr og gass oppå dette. Da regner jeg med å være oppe i litt over 6 kg ("Bo-sove-koke-utstyr"). Klarer jeg å holde totalvekta på sekken på under 22-23 kg i sommer er jeg godt fornøyd. Alt skal ned i 65-liters sekken min. Det blir spennende å se om jeg klarer det. Det bør gå.

PS! Telt og fjellduk omtalt i dette blogginnlegget er levert av Helsport. Liggeunderlagene er levert av Hekta på Tur.

Sammen med den kjekkeste ungdommen i Haugesund, dvs. hele 8. trinn på skolen jeg jobber, tok vi en liten rundtur i byheiene i dag med lunsjstopp ved Krokavatnet.

Med start på Stemmen ved Eivindsvatnet gikk turen oppover Djupadalen og til Søre Krokavatnet. Der ble det en lunsjpause. Fra Krokavatnet tok vi opp den nye grusstien til Iglavasstjørn og derfra av grusstien nedover mot Djupadalen igjen. Ved Eivindsvatnet ble det avslutning med bading for de som ville og siste bit av nista for de som hadde noe igjen.

Heldige med været var vi og glad vi slapp å gå Kyststien i den kalde nordavinden i dag. Det var nemlig lunt og godt og fin temperatur i Djupadalen.

Neste tur for turbloggeren blir til helga, men litt amputert. Hadde håpet å komme avgårde i morgen, men nå blir det ikke før på lørdag. Med bilen på service og EU-kontroll i dag viste seg å gi meg større utgifter enn hva jeg hadde tenkt. Godt feriepengene kommer denne uka. Bilen blir ikke klar før i morgen ettermiddag. Da drøyer jeg helgeturen til lørdag.

Det kjekkeste som naturfagslærer er når vi kan ta en tur ut i skoletimen. I første time i dag gjorde vi det.

Vi tok turen bort der vi i høst samlet inn blader fra trær og lærte oss navnene på mange av disse. I dag repeterte vi. Mange navn vi lærte i høst var glemt, men forhåpentligvis husker vi noen flere neste skoleår.


Simen i klassen fikk i oppdrag å ta noen bilder mens lærer'n gikk gjennom fangsten elevene hadde samlet. At han også ville dokumentere at lærer'n begynner å bli tynn i håret var ikke akkurat endel av foto-oppdraget...

En kort helgetur ble det denne helga, fra lørdag til søndag. Turen gikk til Midtre Etnefjell, til Strype.


Noen år siden sist jeg var i Strypeheiene og nå var det tid for en tur igjen. Tanken for denne helga var egentlig litt lenger inn i Etnefjellene, men med bilen på verksted til fredag så kom jeg ikke avgårde før på lørdag formiddag. Ingen vits å gå så langt inn da. Strype passet fint.

Halvveis til Etne oppdaget jeg at jeg hadde glemt speilreflekskameraet. Skitt au. Jeg hadde i allefall kompaktkameraet med og fikk klare meg med det. Nytt kompaktkamera er også bestilt før sommerturene. Det kommer til uka.


Sesongkort for Midtre Etnefjell betalte jeg ved bommen på Skarstøl. Parkeringsavgift også. Fint turvær oppover, men noen gråe skyer gav meg en påminnelse om hva værmeldingen truet med. Ettermiddagsbyger.


Det er ikke langt inn til Strype, et par kilometer bare, fra parkeringsplassen. Strype er et område som er godt besøkt. På nordsiden av vannet har jeg hatt teltplass før og det ble det denne helga også. Helt nede i vannkanten på et lite nes fant jeg fint underlag på mose. Teltet var snart oppe.

Et par telt var også å se på sørsiden av Strypetjødno. Sportsfiskere alle sammen. En av dem var runden rundt vannet og jeg fikk en prat med han da jeg hadde fått opp teltet mitt. Ikke det beste bettet kunne han fortelle, men han hadde lurt en halvkilos i vannet nedstrøms Osatjørna.



En fin, svak  bris vekslet mellom himmelretningene utover dagen og når den stilnet inni mellom, svermet små døgnfluer i lufta over teltet. Kanskje noen fluefiskere kan identifisere arten for meg?


Etter at teltet var oppe og alt klargjort inni det ble lunsjen inntatt utenfor. Medbrakt pizza smaker fortreffelig på fjellet.


Det var fin fisk som viste seg i vannflaten utover dagen og av og til var ørreten helt inne ved land og tok døgnfluene som klekket. Jeg gjorde noen tapre forsøk på snikfiske når de vaket tett på land, men det jeg hadde å tilby var ikke rette sorten tydeligvis.


I løpet av ettermiddagen hadde jeg et par napp på sluk, de fleste på svart sluk. Sitte ville de ikke ørretene i Strypetjødno. Kresne er de.


Jeg trodde en tid regnværet ville gå forbi lenger sør, men plutselig kom regnet som var meldt. Ingen krise i og for seg. God bok, godis og god drikke med fungerer fint innendørs i teltet. På kveldingen gav regnet seg og det ble fint igjen.


Knotten har våknet i fjellet merket jeg, ingen virkelig stor plage, men jeg måtte fram med myggmiddelet. Det hjalp.


Rimelig resultatløst fiske på kvelden og det ble litt inn og ut av teltet. Boka fristet mer og mer jo lenger det gikk mellom nappene.


Fotball-EM er i gang og klokka 21 begynte kampen mellom England og Russland. Radio er med på tur og det ble spennende helt til siste slutt av kampen. En tur ut i pausen for noen kast med sluk ble det, uten resultat der.


Egentlig fint å ligge slik å høre på radio og kikke ut mot vannet like ved. En regnbue var synlig en periode på himmelen mot sør.




Litt før ni var jeg ute av teltet. Heldigvis ingen sprengvarme i teltet selvom sola stod høyt. En fin, avkjølende bris fra øst sørget for akkurat passe temperatur inne i teltet.


Litt fisking fra land, men uten kjenning i det hele tatt. I titida startet jeg nedpakkingen og jeg var snart i vei nedover igjen mot bilen.


En finfin fjelltur tross magert fiskeresultat ble det. Det er virkelig fint i Strypeheiene, men kanskje var jeg litt seint ute i år. Jeg har vært på plass tidligere på våren her før og da har det vært litt lettere å lure ørreten. Ny tur til våren igjen da kanskje.

Om en uke er jeg etter planene her ved Skogtjønna i Femundsmarka sammen med Frank og Johnny, som også var med i fjor. Tur-og fiskefeberen er stigende.

Det har vært travle dager denne uka. Lokalpolitikken har krevd sitt av turbloggeren foruten lærerjobben, med flere møter både på dagtid og kveldstid. Debut i bystyret som ukens høydepunkt, om det går an å si det slik. Vel, nok om det.

Viktigere er det nå at fiskekort for hele Femundsmarka nasjonalpark er kjøpt og betalt. Helga som kommer nå skal benyttes til å forberede turene i sommer. Bilen skal nemlig pakkes for i allefall 2 turer, den første i nevnte Femundsmarka, den andre trolig Hardangervidda (er rimelig sikker på det). Deretter blir det en tur hjemom før ny tur. Litt uklart ennå hvor det blir.

Det er noen spenningsmomenter som gnager meg litt. Jeg er ganske bra igjen i hælen, eller hælene for å være nøyaktig. Jeg har litt vondt ennå. Har gått til innkjøp av såler på apoteket som skal gi god demping i fjellstøvlene. Jeg krysser fingrene og pakker kanoen i baksetet i år igjen i tilfelle rottefelle.

Litt mer forbruksutstyr skal anskaffes fram til avreise. Det bruker jeg de siste dagene til. Sekken som skal brukes i Femundsmarka pakkes 100% ferdig før avreise. Det som skal bli med av utstyr til tur nr. 2 pakkes i egen kasse i bilen. Det aller meste av fiskeutstyr er klart. Jeg kommer tilbake til nettopp det i et eget innlegg om ikke mange dagene.

Stay tuned!

Det er ikke mange dagene igjen før avreise. På torsdag settes kursen østover. Inntil da skal alt være pakket og klart.

Turen i Femundsmarka i sommer, som er den første av sommerturene, vil ha en varighet på inntil to uker. Dermed pakkes sekken med utstyr og mat slik at jeg overlever så lenge selv uten fiskefangst. Jeg vil i år også bruke 65-liters sekken på den turen. Til forskjell fra i fjor så skal et par dager til oppi sekken i år. Da må jeg pakke litt lurere og komprimere litt mer det som går an. Det er mat og gass det da hovedsakelig er snakk om, til de ekstra dagene.

Jeg har fått mange spørsmål om å få se min pakkeliste med hva jeg har med på tur. Her er den jeg jobber med nå før turen til Femundsmarka. Den er ikke helt klar ennå, for den skal nærmere 23 kg før jeg er helt fornøyd. Det blir litt flikking på lista de nærmeste dagene, men på onsdag skal alt være klart.

Det skal være med litt godis og komfort på turen. Da spretter gjerne vekta i været på sekken, men det får gå. En kilo eller to forsvinner av sekken allerede de første dagene av turen vet jeg og etter en uke så er sekken bikket under 20 kg regner jeg med.

I fiskeutstyret i lista inngår fiskevesten der det aller meste av utstyret er samlet, som slukskrinene, fiskevekt, flueboks, impregnering, filetkniv, fortomsmateriale, reservespole m.m.

Jeg vurderer å droppe speilreflekskameraet og heller ta med to kompaktkameraer i stedet. Sparer litt vekt der selvom disse ikke er oppført i utstyr-i-sekk-lista.

I lista ovenfor er antall gassbokser satt til én, men vekta viser egentlig to bokser, en liten (370g) og en stor (670g). Spørsmålet er om jeg kan klare meg kun på den store? Det blir litt bålbrenning i Femundsmarka, men skulle det bli kaldvær og fuktig så går det langt mer gass.

Edit: Ser at skalljakka ikke er kommet med på listen. Den må med i sekken. 540g ekstra.

Det er snart avreise og det pakkes og pakkes. Hva skal med, hva skal prioriteres er det store spørsmålet, alltid. Fiskeutstyret er viktig!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til litt mer om fiskeutstyret som blir med på tur i sommer. Utstyret som får plass i og på sekken i Femundsmarka er avbildet nedenfor. Alt løst og smått får plass i fiskevesten, ellers blir det tre stenger på sekken.


Jeg tar med to haspelstenger. Den ene er ny av året og levert av Sølvkroken/Nordic Outdoor. Stang og snelle der er fra toppserien deres, en 4-delt Norse 9,6' stang med slukvekt på 5-20g. Flott stang som jeg nå får prøvd ut over en lenger tur. Den minner mye om Speedmaster 10'-stanga jeg har brukt noen år både i spenst og aksjon. Onyx 3000-snella er litt tyngre enn hva jeg er vant til av Shimanosnellene jeg har brukt i mange år, men føles solid og god. Det blir spennende å bruke den over en lenger periode, daglig. Den er satt opp med FINS Windtamer multisnøre i 0,10mm som Salar Sportsfiske leverer meg.

Haspelstang nr. 2 er en Speedmaster BX 270L, en virkelig god 9' stang med slukvekt på 3-14g. Til denne har jeg en Shimano Sonora 1000-snelle med FINS Windtamer i 0,10mm. Stanga er levert av Salar Sportsfiske.


Fluestanga er et kapittel for seg selv, nemlig en 300-kroners 5-delt 5/6-stang kjøpt via finn.no. Snella som er med ble kjøpt for egne konfirmasjonspenger i 1985. Den fungerer utmerket. Et godt utvalg fluer og nymfer er med i egen flueboks.


I fiskevesten har jeg to slukskrin med, der det minste inneholder småsluker på 4-7g og spinnere. Det største innholder sluker fra 10-22g. Et utvalg som nok er i største laget, men det er her det er aller vanskeligst synes jeg, å prioritere. Dobbelt med av de beste slukene, de som har fungert godt tidligere. Det vil være krise å miste den beste og ikke ha i reserve. Vi skal fiske mye og da er dette viktig.

Ellers i fiskevesten er det med fiskevekt, fortomsmateriale, svivler med hemper, ekstra spole til Shimanosnella, fluedupp, Attraqua røyeagn, ekstra enkeltkroker, m.m.

Flere har spurt meg om det er nødvendig med fiskevest med på langtur. Neida det er det selvfølgelig ikke, men den er svært praktisk, synes jeg. Den store rygglommen rommer bl.a. både anorakk og mat til en dagstur. Som en liten ryggsekk. Da er alt samlet lett tilgjengelig på kroppen. I bruk ute er det også  plass til myggmiddel og solkrem + fyrstikker og litt førstehjelpsutstyr m.m. Den praktiske bruken trumfer altså den ekstra vekten her.

Fiskeutstyret til sammen inkl. vesten har en vekt på i underkant av 3 kg. Sikkert en kilo halvannen for mye for mange, men i min sekk prioritert. Jeg tar ikke med håv i Femundsmarka. Sjanser på at jeg berger storfisken med "monsen-grepet".

Fra et hotellrom på Røros kommer en liten smakebit fra årets tur til Femundsmarka nasjonalpark. En skikkelig rundtur! Det ble noen mil!

14 teltdøgn er unnagjort i denne flotte nasjonalparken og jeg hviler beina noen dager på Røros. Nyter sivilisasjonens gleder etter en, igjen, fantastisk tur i denne flotte nasjonalparken helt inne ved svenskegrensen. Vi var også en snartur over grensen må sies. Hyggelig også å treffe "kjentfolk" på turen! Hei til dere!

Seinere i sommer kommer en lengre rapport fra turen som tok oss fra Storvika til Skogtjønna, videre inn Grøtådalen til Kratlland, derfra til Litlbuddhåen. Så til Revsjøen og videre til Volsjøan og så til Nedre Muggsjøen og fiske i Mugga. Svartsjøen ble besøkt og de siste dagene ble tilbrakt på Røvollfjellet. En fantastisk fin tur i godt selskap!

Her er noen bilder som smaksprøve:

Før turen til Femundsmarka i sommer så la jeg ut pakklista for turen. Den ble bitte litt endret helt inn mot avreise, men i det store og hele var det innholdet i den som var med, pluss litt til. Rundt 25 kilo var den totale vekten på sekken ved turstart.

Nå er 14 teltdøgn gjennomført i Femundsmarka i sommer, 15 turdager. Tenkte jeg kunne komme med noen kommentarer og erfaringer fra turen med henblikk på nevnte og ovenstående pakkliste.

Et par småting ble endret i siste liten. Bl.a. ble sjokoladen utelatt og erstattet med én Raw Bite til. Det ble 4 kakao og to Toddyposer. En pakke myggspiraler ble lagt til i sekken (ikke med i lista). Vekten på fiskeutstyr tippet 3 kilo. Det er sikkert. Et par ekstra sluker og spinnere ble med.


Jeg droppet speilreflekskameraet og hadde med to kompaktkameraer. Kun det ene, nye ble brukt (Sony Cyber-shot DSC-HX60V). Dette nye har 30x optisk zoom. Alle bildene jeg tok på turen ble tatt med dette kameraet.

Jeg burde hatt med 4 frokoster til, dvs. 20 til sammen. Jeg gikk tom ved Nørdre Skarpåstjønna, men berget meg på Rett-i-koppen-suppe og ris. NB. Antallet frokoster samsvarer ikke med antall dager på turen, men angir ant. porsjonsposer Axa havregryn m/melk. Jeg regner to pr frokost.

Siste kaffekok på den store gassboksen (450g boks) hadde jeg 12. dagen på Røvollfjellet. Det er bra! Noen kaffekok ble gjort på bål i løpet av turen, samt et par måltider på steikepanna og vannkok til Real. Normalt så er en stor boks gass passe til en ukestur. Da har man endel å gå på.

Jeg kom ut fra Femundsmarka med 2 Real-middager i sekken + en pose potetmos. Turen innom Røvollen turisthytte var "matnyttig". Både kjeks (2 pk Bixit), pasta (500g), knekkebrød, fruktsuppe og syltetøy + kaffe ble rekvirert der (selvsagt betalt i kassen via skjema).

Kaffen angitt på lista var i minste laget til mitt forbruk. Røvollen berget meg der.


Vi fikk litt mindre fisk enn forventet. Noe mer fisk ville berget innholdet på pakklista vil jeg mene. Pølsesnabben berget bl.a. flere måltider med potetmos (anbefaler en slik kombinasjon!). Det ble 3-4 måltider med fisk på turen bl.a. Lofoten fiskesuppe med ørret.

Det aller meste av 500g smør ble brukt i løpet av turen, både til steiking (fisk og pølsesnabb), på polarbrød, i pasta, fiskesuppa og på knekkebrød, samt en dæsj og to i Realmiddagene.

Krydderbeholdningen holdt godt. Hadde vi fått mer fisk hadde nok mer salt gått med regner jeg med. Sukkeret utgjorde det meste av vekten her, men var ikke mange grammene igjen av det da turen var over.

Ang. toalettpapir så var Frank skeptisk til hele 2 ruller på min liste, men vi fant ut at dette var riktig. To ruller til to uker er ok. Jeg kom ut med en halv rull igjen omtrent. Dopapir er ikke bare til bruk i nummer to.

Alt av klær i lista ble brukt på turen, mer eller mindre. Der jeg med sikkerhet kan kutte er selvfølgelig på fiskeutstyret. Fluestanga ble ikke brukt i det hele tatt. Lånte Frank sin for noen kast i Kratlland, men monterte ikke opp min egen. Det er mange gram å hente ved å kaste ut alle sluker som ikke ble brukt, eller svært lite var i bruk. Der kan jeg fort spare inn litt vekt. Dette gjøres før neste tur!

Ildvannet og Soloen forsvant i løpet av det første døgnet omtrent, + litt annet av provianten. Deretter polarbrødet i løpet av et par dager. Mao. så forsvant rundt to kilo i løpet av to-tre dager på tur, omtrentlig. Først da begynte Helsportsekken (65 liter) å bli ok å bære. Den er ikke beregnet på vekter over 22-23 kilo mener jeg. Siste dag på turen antar jeg sekken var rundt 20 kg tung. Kanskje noe under. Helt greit.

Til deg som leser dette: Er det noe du lurer på eller har kommentarer til ang. pakklista og utstyret jeg har hatt med meg på turen så spør gjerne, enten her eller på bloggens Facebookside.

Kommende tur blir med litt lettere sekk totalt. Sekken pakkes for rundt 5 dager nå. Gleder meg.

Stay tuned!

Det måtte bli en ny tur, nøyaktig et år etter, så og si. Frank og Johnny ble med, igjen, hekta som de også er blitt. 23. juni var datoen for avreise. Sekkene er pakket for 14 dager i villmarka. Det er gode 11 timers kjøring til herligheten, til Femundsmarka.

23. juni
Det går unna østover. Første fridag denne sommeren. Laaaang sommer og mange turer på planen. Nå først til Femundsmarka. Foran meg et eller annet sted ligger Frank og Johnny. Vi tar første praten i Røldal på Shell. Avtaler middag på samme sted som i fjor. Myklegard før Elverum. God plan.


Det går unna på E6 etter Oslo. Guilty pleasure for miljøverner'n å ligge i langt over hundre på veien. Er ikke vant til det på Vestlandet. Kilomtrene raser unna. Femundsmarka nærmer seg.



Etter felles middag er det i rasende fart gjennom Trysil og nordover mot Femunden. Kalde bokser med voksenbrus handles på butikken i Engerdal. Skal bli herlig vorspiel på brygga på Jonasvollen.

Vi ankommer en time før båttaxien er bestilt. Perfekt. Da rekker vi de kalde vi kjøpte som Frank har holdt kjølige i kjølebaggen i bilen. Skål for årets tur!


I Storvika treffer vi to hyggelige karer. Turblogger'n blir gjenkjent. Jaggu er man ikke blitt en av "friluftskjendisene". Ingenting galt i det. Artig å vite at trivelige folk leser denne bloggen. Hei til dere. Håper dere også hadde en fin tur!


Vi har planer om å komme oss inn til Skogtjønna denne første kvelden. Det er tunge kilometere. Det innrømmer jeg glatt. Frank og Johnny er gode harer og drahjelp.


Ved sørbredden av Skogtjønna treffer vi noen unge karer som fyrer kveldsbålet. Ingen fangst ennå kan de fortelle. Vi spør om det er i orden om vi setter leir i østenden, et par hundre meter fra deres leir. Ikke noe problem.

"Monsenplassen" er ledig. Sist jeg hadde leir her i østenden av Skogtjønna var i 2013, bloggtreffet. Her er det ok teltplasser og ferdig opparbeidet bålplass. Vi skulle bare ha ei natt her og sto over bålfyringa, trøtte som vi var.


24. juli
Vi drøyer det litt på morgenen. Litt fisking og avklimatisering til villmarkslivet må til. Johnny forsøker flua på røya som vaker på blankstille Skogtjønna. Ingen fangst.

Vi vil fort inn til Kratlan og er utpå formiddagen i gang med en av de tyngste etappene på turen. Inn Grøtådalen og over stenrammelet til Kratlan, helt innerst til Rundtjønna. Vi håper å oppleve like fin fisk der inne som i fjor. Spesielt Frank er ivrig, som i fjor hadde kun en ukes tid til rådighet og gikk hjem fra Kratlan uten fisk. Nå ville han også ha fisk i Kratlan. Både jeg og Johnny tok fin fisk der i fjor.


Fra Skogtjønna tar vi oppover mot stien Johnny fulgte i fjor fra Krokåthåen. Den er ikke avmerket på kartverket vårt, men den går der, garanterer han. Vi finner den til slutt og følger den bort til T-stien fra Oasen.


Vi finner også snart stien fra Oasen (er markert på kartverket) som går innover Grøtådalen mot setra. Ved Heimveitjønna tar vi lunsj, eller var det middag? Jeg hadde hørt det var fisk å få her, men de vi ser er ufattelig små ørreter. Kan umulig være matfisk uti der konstaterer vi mens vi får i oss noe næring før siste etappe inn til Kratlan. Fiskestengene forblir nedpakket.


Vi tar en pust på Grøtådalssetra, på den fine benken der. Det er folk her ser vi, men ingen hjemme da vi pauser utforbi. Sikkert ute og fisker gjetter vi på.


I duskregnet tar vi fatt på stenrammelet, som gamle Torfinn Slettvoll, kaller det, tidligere oppsynsmannen her. Vi mister tråkket innover støtt og stadig og til slutt helt. Franks GPS er til hjelp her. Uansett så må vi over og oppe ser vi ned på det forgjettede land, Kratlan. Et herlig syn.


Bare det å se målet der framme gir ekstra guts, slitne som vi er. Kun en kort kilometer igjen eller to. Ved Rundtjønna skal vi bli et par dager er planen.


Nede ved Stortjønna prater vi med tre karer inne i ett(!) telt. De hadde gått fra Haugen i dag (dvs. langt!) og måtte sove noen timer. Forståelig nok. Vi prata bare gjennom teltduken. Respekt for turen helt fra Haugen på én dag med tunge sekker, men 3 karer i samme telt (!) da, svette og jævlige. Uforståelig! Vi rister litt på hodet av nettopp det. Ingen av oss ville funnet på noe slikt. Hvert vårt telt er regelen!

Jeg skal innrømme det først som sist. Jeg var helt utslitt da jeg ankom Rundtjønna og teltplassen i nordøstenden. Siste kilometeren var en manndomsprøve! Svette, regn og myggmiddel i øynene er ingen god kombinasjon. Nesten før sekken var av ryggen var det full skylling av hode og ansikt i vannet. De siste hundre metrene hadde jeg gått nærmest i tåka. Sviende øyne og tåkesyn. Alle var enige om at den siste biten, fra Stortjønna til enden av Rundtjønna var umenneskelig lang. Det føltes slik i allefall.

25. juni
Vi tar turen nedover mot tjønnene nedenfor Rundtjønna denne dagen. Ok vær i forhold til gårsdagen. Det regnet i natt.

Jeg og Frank er først i vei og starter i Langtjønna (vi går litt for langt på tråkket og går forbi Djuptjønna). Johnny er snart etter. Vi ser pen fisk som viser seg i overflaten, men de vil ikke ha noe av det vi serverer dem. Hverken metall eller Johnnys fluer.


Det er nesten frustrerende til slutt og ikke ha kjenning med fisken vi ser der ute, ikke langt fra land. Den er stor! Jeg tipper det er verst for Frank som gikk tomhendt herfra i fjor.


Tilbake i teltleiren ved Rundtjønna blir det frysetørket og/eller nudler til middag. Nudler på turbloggeren. Sekken min er pakket svært spartansk i år. Det skal holde hardt i to uker ser jeg. Heldigvis er ruta lagt innom Røvollen mot slutten. Det kan blir redningen, proviantlageret der.


Jeg og Frank tar turen opp til Kratltjønna utpå kvelden. Et par timer senere er vi tilbake i leiren like fiskefattig som da vi gikk. Ikke sjans i havet! Kresne jævler!




26. juni
Vi tar turen nedover igjen. Denne gang tar jeg turen helt ned til Vonsjøen og kikker på koia der nede. Det er såvidt jeg vet Engerdal Fjellstyre som eier den? Hadde vært fint å hatt noen uker på den et år. Kan det ordnes? Jeg svinger stanga et par kast også i Vonsjøen, bare for å ha gjort det. Ingenting der heller.



Turen innom alle tjønnene nedover fra Rundtjønna er like fiskefattig som gårsdagen. Selv Jesus ville slitt med å mette turblogger'n og fiskekompisene hans her.




Utpå kveldingen tar Frank og Johnny turen igjen opp til Kratltjønna for et siste forsøk. Jeg blir i leiren. Noen timer etter ser jeg de komme gående tilbake. Begge med venstrehånda bak ryggen. Endelig fisk slår det meg. Neida, de kunne ikke dy seg. Tulle litt med turblogger'n. Ikke et gram på land.


27. juni
Tid for neste etappe. Kratlan har ikke vært gavmild i år, fiskemessig. Ikke en fisk på land de dagene vi har vært her. Nesten litt frustrerende, i allefall sammenlignet med i fjor. Da ble det flere fiskemåltider her. Nå ble det nada, nix og null. Sånn er det og lite å gjøre ved.


Oppe ved Kratltjønna treffer vi de to karene Frank og Johnny snakket med i går kveld. Nettopp stått opp. De gikk helt inn hit i går med tung bør. Ikke rart de har ligget utpå i dag. En liten uke skal de bli kan de fortelle. Igjen blir jeg gjenkjent som turblogger'n. "Kjendis i Femundsmarka". Hyggelig det altså. Hei til dere. Håper dere fikk mer fisk enn oss!


Vi tar kursen videre mot Voltjønnan. Vi har hørt det skal finnes fisk der, men vårt sluksortiment vil de i såfall ikke ha. Derfra er det utfor nedover mot Midtrøsttjønnan på østsida av begge. Så nedover langs bekken mot Øvre Storfisktjønn. Vi forsøker å fiske litt i Midtrøst, men ikke mye å kjenne der.




Noen kast også i Øvre Storfisktjønn gjør vi, men heller ikke her er det kjenning. Jeg hadde en flott leir her i 2012 kan jeg fortelle Frank og Johnny, på andre siden riktignok fra der vi pauser. Der ligger også "maurtua", en liten "gamme", men ikke til å overnatte i.



Vi følger bekken nedover mot T-stien og der møter vi dagens utfordring, "brua" over bekken. Alltid spennende på glatte stokker.

Det går bra over stokkene. Snart kommer vi til "Waterworld". Her har den lille tjønna langs T-stien tydeligvis blitt proppet igjen på ett eller annet vis slik at vannstanden har steget og tatt livet av masse trær. Et naturfenomen? Vi lar oss selvsagt imponere. Hva her egentlig skjedd her? Merkingen av T-stien kan ses på flere av trærne langt ute i vannet.


Litlbuddhåen er dagens mål. Leirplass og to netter er planen. Min idé. Jeg er kjent, etter to ganger leirplass her, både i 2011 og 2013. Flotte teltplasser oppe i skogen et titalls meter fra vannet. Fine fiskeplasser nede i håen, både i oset og i selve håen.


På nøyaktig samme spot som teltet mitt sto i 2011 finner Frank plass til sitt. Mitt et par meter unna og Johnny noen meter fra mitt igjen. Litt tett egentlig. Alle snorker!




28. juni
Jeg og Johnny fisker oss ned til Storrundhåen og ut på neset der. Jeg fikk en fin abbor der i 2011, men nå er det rimelig dødt. Jeg slår av en prat med noen Stavangerkarer i kano. De er fire karer der to av dem skal helt ned langs Røa til fots og de to andre skal padle de to kanoene opp igjen til Käringsjön. Tja, lykke til kan jeg virkelig ønske. Det blir nok tunge tak for de to. Ingen lettvektskanoer de har med seg i allefall ser jeg.


Det er harr å få i allefall i Litlbuddhåen og Rogshåen oppstrøms. Johnny sikrer en smakebit for oss alle på kvelden. Han har en fin harr på i Rogshåen på første kastet utpå kveldingen. Harren bør gjøres opp og spises så snart som mulig vet vi og det går ikke mange minuttene før den er i panna over bålet. Et "harr(e)måltid".

Vi har truffet noen mennesker ved Litlbuddhåen siste døgnet, både dansker og nordmenn. Alle forteller om ganske dårlig bett. Unggutta Frank snakker med kan i midlertid fortelle om fin røye fra Røvolfjellet. Godt vi skal dit da mot slutten av rundturen vår.

Utpå kvelding får vi også besøk av fjelloppsynet. Det er Martin som jeg også traff i 2013 oppe ved Revsjøen. Hyggelig kar som gir oss tips om fisket nord for Røa. Dit vi skal de nærmeste dagene.

29. juni
Etter to fine overnattinger ved Litlbuddhåen settes kursen mot Revsjøen. Via Reva. En kikk innom Møllerbua er obligatorisk.




Det går radig mot Reva. T-stien er veiviser og vi er snart over reingjerdet og derfra er det kun en liten kilometer til riksgrensen. Skuffelsen er selvsagt stor da vi ikke finner hverken godisbutikk eller Systembolaget der. Vi er jo tom for alt av godis og voksenbrus. Vi tar det selvsagt ved fatning.


På norsk side må vi jo selvsagt se innom Revabua, "Badstua" som ligger helt ned i vannkanten her ved Reva. Denne koia ble i sin tid brukt som badstu av tømmerhoggerne her inne ved Rogen. Kanskje den flotteste bua i Femundsmarka dette. 3 køyer kan den tilby og fin ovn. Masse ved.


Vi tar en liten pause her før ferden videre oppover langs Reva mot Revsjøen. Dette er nytt terreng også for meg, stort sett, selvom jeg gikk opp til Revsjøen i 2011, men da ikke innom Reva. Jeg padlet riktignok Reva i 2013 til Revsjøen, men var knapt på land da langs Reva oppover.


Turen fra Reva til Revsjøen går overraskende bra. Vi følger i starten et tråkk oppover langs Reva, men tar etterhvert inn i landet for å unngå nesene og vikene. Her kommer vi etterhvert over i brannområdet fra 2010(?). Greit å vandre her, samtidig interessant å se at naturen etter kun noen år er på vei tilbake.

Den siste kilometeren får turblogger'n los på god leirplass, nemlig den fine plassen fra 2013. Den er heldigvis ledig og her finner vi mange fine teltplasser. Jeg får plassen "min" fra 2013.

Varmen denne dagen har tatt på og et sjeldent syn er å se ved Revsjøen denne ettermiddagen. Er det en hval, eller en svær sel som velter seg der ute? Nei, det er faktisk bare turblogger'n som tar noen svømmetak! Kanskje like greit at det ikke ble tatt noen bilder av hendelsen!

Tydelig lite folk her denne sesongen for det er nok ved å finne ser vi fort og bålet fyres i kveldingen. Det hjelper også mot myggen, som sant og si ikke har vært altfor plagsom til nå.






30. juni
Revsjøen legges bak oss. Et finfint besøk der, men vi vil nordover til Volsjøan, der Monsen ikke fikk fisk. Det kan jo ikke stemme?


Vi følger først et tråkk langs Revsjøen, men så må vi tråkke egne spor. Greit at Frank har GPS da. Da blir det lite surring i terrenget og vi finner greieste vei.




Etter få timer er vi over kammen og ser endelig søre Volsjøan. Langs østbredden der vil vi campe er planen.



Vi finner snart fine teltplasser på ryggen mellom søre Volsjøan og det søndre Skjedbrotjønnan. Et titalls meter til første og et par hundre til det andre. Perfekt plass.

Det er fuktig vær, men både Johnny og Frank er snart avgårde med fiskestanga. Sjøl forsøker jeg like ved leiren. Både Frank og Johnny har tatt turen over til søre Skjedbrotjønn. Etter et par små timer er Frank tilbake med et nesten tosifret antall abbor av fin størrelse. Vi skal ikke sulte her med det første. Selv kan jeg kun skilte med knappe 20cm ørret. Knapt en munnfull, men på steikepanna okke som.





Utpå kveldingen tar jeg og Johnny en tur over til søre Skjedbrotjønn og opplever tilsvarende abborbonanza som Frank hadde tidligere på dagen. Med andre ord ville vi ikke sultet her!



Tilbake ved søre Volsjøan får Johnny en fin ørret på kroken, rundt 4 hekto stor. Den lar han går igjen. Vi er mette på abbor.




Like etter hører vi Franks stemme borte fra leiren. Vi må komme å se, sier han. Mens jeg og Johnny har fisket abbor, stort sett, har Frank tatt turens til nå største ørret. Snakk om pen fisk! 850g veies den til. Frank har sikret seg en real kveldsmat og frokost på den. Nydelig fisk! Rart at Monsen ikke fikk fisk her, synes vi (i følge boka).

1. juli
Vi legger i vei rundt 10. Det er rutinen på turen. Avgang klokka 10. Kursen legges mot T-stien som vil ta oss forbi Litlvolsjøen og derfra nedover mot Nedre Muggsjøen. Alt er nytt terreng også for meg nå. Etter Revsjøen har jeg ikke satt min fot og hver meter er nytt også for meg. Spennende. Nå er vi på vei til Nedre Muggsjøen, et vann jeg bare har sett bilder fra. Flotte strender og innbydende teltplasser. Jeg gleder meg!


Ørreten biter i Litlvolsjøen, det får vi alle bekreftet. Ingen store, men i svært godt hold de vi tar inn til land. Alle får svømme ut igjen. Vi skulle ikke sultet her noterer vi.

På vei nedover har vi regn i lufta. Det gjør steinene, som det er plenty av i Femundsmarka glatte. Frank erfarer det ned fra en morene, men heldigvis gikk det bra. En skeiv finger er trolig kun en ettervirkning av det hele. Det kunne gått verre.


Nede ved Mugga må det vades. Kartverket vi bruker har indikert det med tydelig tegn. Et tau er trukket over ved vadestedet og det ser greit nok ut. Her er det bare å brette opp buksa og ta slipperser og crocs i bruk.


Johnny har ikke med seg lett fottøy på turen og jeg tar dermed turen over med Franks crocs slik at Johnny får en greiere tur over Mugga. Kaldt vann til tross, i grunnen deilig avkjølende for undertegnede i allefall.


En liten kilometer videre så er vi ved bredden av Nedre Muggsjøen. Et fantastisk fint vann jeg lenge har sett fram til å besøke. Flotte hvite strender langs store deler av vannet. Et fantastisk syn her i innlandet.


Det er fuktig vær i lufta men Johnny tar en tur langs bredden med fiskestanga. Utpå kveldingen forsøker også Frank å fyre bål, og det får han til også. Tydelig at Karmøybuen har fyrt med fuktig ved før!





2. juli
Vi vil oppover langs Mugga. Har hørt hvor rørosingene fisker ørret der oppe. Dit vil vi også og prøve. Vi vil ta turen om Fisklaustjønnan. Det kan jo ikke stemme, at det vannet er fiskeløst?

Vi finner etterhvert stien opp til Muggsjøbua. Tråkket, er vel mer passende enn "sti". Bua er avmerket på kartet, likevel litt utenfor allfarvei, eller utenfor T-sti for å være mer presis.

Det ryker fra pipa da vi ser koia mellom trærne. Her er det folk, sier jeg. Joda, det er det, kjentfolk til og med! Det er jeg som blir gjenkjent, igjen, turblogger'n. Veldig hyggelig prat ved Muggsjøbua med "kjentfolk". Hei til dere. Håper dere også hadde en fin tur i marka og fin fisk i Mugga.


Første kastet i Fisklaustjønnan avkrefter navnet. Her er det krefter i andre enden av snøret og det er fisk, uten tvil! Jeg merker snart at det er gjedde i andre enden av snøret. Seige drag, for så et par raske, men korte utras. Den gir snart opp. Dessverre må den bøte med livet. Kroken har satt seg fast langt nede i svelget og den må dermed bøte med livet. Til gjengjeld får jeg et fint og blodig kutt i tommelen. Sikkert fortjent.


Kort etter min gjeddefight er det gjedde også på hos Johnny. Endel større hans, men han fikk satt den ut igjen uten å veie den. Det er langt fra fiskelaust dette vannet.


Alle tar vi også abbor i Fisklaustjønna. Det vil si at her er det fisk og vi ville ikke ha sultet om vi la oss til her. Det var nemlig et alternativ, at vi skulle ta en leir her øverst ved Mugga, som renner kun noen hundre meter fra Fisklaustjønn. Med tanke på det fuktige været denne dagen så var det vel like greit at vi etablerete camp nede ved Nedre Muggsjøen. Vi var enige om det.


Vi forsøker i tjønna ovenfor Storhåen i Mugga, dvs. i tjønna nordøst for Storhåen i Mugga. Gjedde og abbor var på her. Ørreten glimret med sitt fravær.

I Storhåen i Mugga, tok jeg turen bort til innoset og etter et par kast der med den svarte Myran-spinneren så var det krefter i andre enden av snøret. En finfin ørret gav kamp i oset. Flere sprang høyt i lufta gjorde den, men spaknet etterhvert. Et kraftig grep med tommel og pekefinger over gjellene på ørreten berget fisken på land. Middagen og vel så det var berget. Nydelig fisk i fantastisk fin kondisjonm!




På vei nedover langs Mugga tar jeg inn også en pen 3 hektos ørret i en fin kulp. Middagen denne dagen er virkelig berget. Kanskje kan jeg også dele litt av den?






3. juli
Klokka 10 er vi avgårde. Nedre Muggsjøen skal vades! Jeg har overtalt Frank og Johnny at det må gjøres skal vi unngå en omvei på nærmere 2 kilometer. Jeg skal går først, er avtalen.



Det går overraskende bra. Strømmen som dannes mellom de to markerte nesene i sørøstenden av Nedre Muggsjø er helt grei å vade går man litt mer nedstrøms enn der det er på det smaleste. Knapt over knærne egentlig. Fin sandbunn der og det går derfor fint også uten fottøy.

Det største problemet på land igjen er å få all sanda av beina før sokker og sko skal på igjen. Det er dette som tar tid egentlig.

Vi finner snart stien vi skal følge vestover. Den er tydelig i terrenget og markert på kartverket vi bruker. Snart er vi framme ved den fine Langmyrbua, Her tar vi en kort rast. Frank besøker også veslehuset her. Fornøyd kunde kan bevitnes.



Det tar ikke lange stunden langs stien før vi skimter Svartsjøen mellom trærne der vest. Der vil vi prøve fiskestanga er planen. Ørret og abbor skal finnes der vet vi.



Ved Svartsjøens vestbredd kaster vi sekkene og tar en rast. Frank må ha mat, mens jeg og Johnny tar turen en liten halvkilometer vestover til Gubbtjønnbua for en kikk innom der. Dette er virkelig en av de mest velholdte og fineste buene i Femundsmarka må sies. Fortjener et eget blogginnlegg seinere denne bua, sammen med andre fine buer i Femundsmarka og omegn.


Det blir lite fiskefangst i Svartsjøen. Vi fisker oss sørover langs vestbredden, men uten kjenning av noe slag. Langs vestbredden kommer vi over rester etter ei gammel bu. Ukjent for oss. Kanskje noen som leser dette vet mer om denne?


Lengst sør i Svartsjøen gjør vi de siste forsøkene med stengene. Frank prøver i innoset, men uten kjenning. Helt dødt. Ingen har kjent noe i Svartsjøen i dag. Det er i allefall ikke overbefolket, kan vi trøste oss med, da ville vi nemlig med all sannsynlighet hatt kontakt med fisk. Den fisken som finnes uti der må være av bra kvalitet, abbor som ørret, er vi samstemte om.


Hadde vi fått kjenning eller fisk i Svartsjøen ville vi trolig tatt camp her, men nå tar vi noen kilometer til i dag. Skarpåstjønnan blir dagens mål. Et sted midt mellom dem vil vi lete etter teltplass.


Midt mellom Nørdre og Syndre Skarpåstjønna blir jammen ikke det enkleste på Femundsmarkaturen i år. Trolig den tøffeste kryssingen av en bekk må sies. Alle kom tørrskodd over, men med hjertet i halsen alle sammen. Artig lell!


Dette var en av plassene på rundturen der det var vanskeligst å finne teltplass, men vi fant til slutt en alle sammen vi var tilfreds med for en natt. Et oppblåsbart liggeunderlag kan avdempe det meste.

Her, like ved utoset til Nørdre Skarpåstjønna fant vi denne lille båten på land. Noen som leser dette som vet hvem som er opphavet til denne eller eier denne lille farkosten? Årer lå ikke langt unna, men den ene brukket. Den lille båten er langt fra sjødyktig, for å ha sagt det.




Det skal være røye å finne i Skarpåstjønna, men ingen fant våre sluker eller fluer fristende. Vi så riktignok fine vak der ute på vannflaten, men ikke innenfor vår kasteradius. Mye ørekyte så vi riktignok  langs land. De var ivrig etter sluken...





Den eneste som kunne vise til fangst fra Nørdre Skarpåstjønn var selvsagt turblogger'n himself. Den aller, aller minste fisken på turen sikret turblogger'n. Tja, rundt 5cm ørekyte, gram ukjent, men ny art for dem som er interessert i det (det er noen vet jeg).



Det er vekslende vær på kvelden ved Nørdre Skarpåstjønna. Fram og tilbake til teltene. Noen skikkelige regnskyller rammer oss, men teltdukene holder selvsagt tett,


4. juli
I titida er vi avgårde fra Nørdre Skarpåstjønna. Frank geleider oss fint gjennom marka med GPS'n. Jeg ville slitt med kart og kompass her, er sikkert. Skulle jeg vandret turen alene i år ville jeg mest sannsynlig fulgt stien vestover mot Langen. Inni her hvor vi er nå er det helt greit at Frank styrer retningen med moderne teknologi. Jeg er ikke helt der ennå, med GPS, så er det sagt.



I dag har vi kursen mot Røvolfjellet og de siste dagene av rundturen der. Vi gleder oss. Der oppe vet vi med sikkerhet at storfisken finnes.

Vi prøver noen kast i Heggrøsttjønnan, men kun noen "abbornapp" i det søndre registrerer vi. Derfra tar vi kurs mot T-stien og proviantlageret på Røvollen turisthytte. Både jeg og Frank har nøkkel til hytta.



For undertegnede, dvs. turblogger'n, så er Røvollen mer eller mindre essensiell i årets Femundsmarkatur. Mer presist proviantlageret der. Jeg har gamblet ganske mye på  matbudsjettet. Jeg hadde ikke dødd av å følge det slavisk, men Røvollen passet utmerket inn med tanke på påfyll av blant annet frokost. Der gikk jeg nemlig rimelig tom ved Nedre Muggsjø. Dagens frokost ved Nørdre Skarpåstjønn berget jeg med Rett-i-koppen-suppe og ris. Helt greit det, men ikke som planlagt.

Det er folk å treffe på Røvollen. Allerede på trappa treffer vi ei flott dame fra Hellas. Vi har ikke sett mange damer på, ja ukesvis? Da blir man litt perplex og vi snakker og spør om alt i grunnen. På engelsk, som damen var bra god i skal sies. Inne i hytta finner vi et hyggelig ungt par fra Køln og en kar fra Østerrike, typen til den greske dama?

På Røvollen ble det innkjøpt knekkebrød, syltetøy, kjeks (bixit m/sjokolade), kakao, pulverkaffe, 500g pasta og en pose fruktsuppe. Mer enn nok til et par dager til i Femundsmarka!









5. juli
Johnny er eneste som kan melde om kontakt med fisk til nå på Røvolfjellet. Han har fisket nesten hele natta gjennom med fluestanga. Et par små ørreter er alt han kan berette om. De svømmer der ute ennå i Røvoltjønnan.




Det blir rimelig resultatløst hele dagen, fiskemessig. Alle tjønner nær teltleiren blir forsøkt uten kjenning, bortsett fra tjønnet angitt med 773 moh. Her har jeg flere sikre napp og jeg observerer flere solide vak. Tipper pen røye der.

Tilbake i leiren kan Frank, med nesten tårer i øynene, fortelle om storrøya som var høyt i været og ristet av seg sluken i Abbortjønna. Jeg tror han, der finnes nemlig stor fisk i det vannet. I morgen er det et nytt forsøk der.





Turen legges ned via Skogtjønna uten annet enn besøk av en liten tamreinflokk som minner meg på et besøk hos Rørosrein til helga. Tørka reinkjøtt og tørka hjerte skal handles der. Jeg får vann i munnen av mindre! Skal sies at jeg handlet for et firesifret beløp der! Snadder turdigg!

Med base på Røros et par dager etter den fine Femundsmarkaturen fristet det med et besøk i Flensmarka på Femundens vestbredd.

Det ble endring i planene etter Femundsmarkaturen. Ingen bombe at det kunne skje og ikke så leit i det hele tatt. 2 uker på Hardangervidda rett etter like mange uker i Femundsmarka ville blitt litt i tøffeste laget for beina mine tror jeg. Spesielt høyrehælen voldte meg vondt titt og ofte de to ukene gjennom Femundsmarka. Jeg tygget paracet de verste dagene og det gikk ganske greit da og smertene ble bra dempet.

Underveis gjennom Femundsmarka skjønte jeg da at Hardangervidda ville bli strøket fra turplanene denne sommeren. Alternativlista ble saumfart. Først noen dager på hotell på Røros for hvile av beina og selvsagt nyte sivilisasjonens fristelser. Ingen dum plan bare det. Når jeg likevel var på de kanter kunne jeg også ta meg en litt lettere tur inn i et annet flott område Sør-Trøndelag har å by på, nemlig Flensmarka på nordvestbredden av Femunden. Der visste jeg også om gode fiskevann som visstnok skulle inneholde pen fisk, både ørret og røye. God plan!

Lørdag 9. juli satte jeg kursen innover veien mot Langen og Synnervika, nord i Femunden, ca. 35km fra Røros. Med Statsskogs Norgeskort i lomma var fiskekortet i orden også. Sekken pakket for inntil 5 dager. Da inkludert mer godis og kjøttmat enn hva som var med på forrige tur. Under 20kg var sekken og det er helt greit.


Et større område av Flensmarka er vernet som naturreservat. Dette er et sterkere vern enn nasjonalpark og der gjennom også noen strengere restriksjoner for hva som er lov. Likevel ikke til hinder for mitt enkle friluftsliv.

Sekken ble mer eller mindre pakket på den lille parkeringsplassen der stien inn i området starter, noen hundre meter før Langen Gjestegård. Litt grått vær, men uten dråper. Helt greit turvær, men myggen var småhissig. Typisk myggvær.


Det er godt å kjenne at beina er ganske ok. Det har ikke blitt verre etter to ukers trasking i Femundsmarka. Jeg kjenner likevel at jeg må ta litt hensyn. Godt sekken ikke er så tung på denne turen da. Det skal ikke bli så lange etapper mellom campene her inne.


Det er spennende nytt terreng å bevege seg gjennom dette. Ganske likt som i Femundsmarka, med mye stein og morener. Ved Nedre Olbekktjønna trår jeg inn i naturreservatet. Planen i dag er å krysse gjennom det og komme meg opp over furuskogen og ta de første nettene ved Kamptjønnan nesten borte ved Flenskampan, dette flotte fjellmassivet som er så synlig mot sør. Fra Femundsmarka ses Flenskampan i vest på andre siden av Femunden. Nå hadde jeg kurs for nordsiden av dette fjellemassivet.


Jeg følger den godt merkede T-stien innover i marka. Denne går sørover og over Flenskampan ser jeg på kartet. Noen steder der stien tråkler seg gjennom marka er det virkelig frodig i skogen, som like før Stortjønna. Nesten litt utypisk for området synes jeg, men virkelig flott.


Langs Stortjønna ser jeg at fisken vaker. Det er mange vak, men ser mest ut som småfisk. Fiskefeberen er dermed ikke den største her. Kamptjønnan frister mer litt lenger inn og høyere opp.


Det går greit innover i Flensmarka på stien. Sekken er trimmet mange kilo lettere enn den var for to uker siden. Beina holder.


Jeg passerer etterhvert grensa til naturreservatet igjen og nå er jeg utenfor, ikke langt før Kamptjønnan. Jeg har kurs rett sørover mot Flenskampan.


De to avlange tjønnene som utgjør Kamptjønnan dukker snart opp over høyden der de ligger 801 og 802 moh på nordsiden av Flenskampan. Ned mot vest ser jeg det mye større vannet, Flensjøen. Jeg vil nedom der om noen dager er tanken.



På vestsiden av eidet mellom øvre og nedre Kamptjønnan finner jeg fin teltplass, akkurat plass til mitt kuppeltelt mellom steinene. Man skal lete litt for å finne ok teltplasser her ser jeg, men denne var i grunnen bra. En bålplass kun få meter fra teltet ser jeg. Tyrived også. Glimrende!


Det er fin fisk som vaker i Kamptjønnan oppdager jeg fort, men slukutvalget mitt er lite interessant tydeligvis. De er grunne disse to tjønnene her og det gir samtidig gode forhold for fisken. Det produktive bunnarealet er stort da, litt som vannene på Røvolfjellet i Femundsmarka.

Jeg prøver til slutt også fluestanga med en Black Gnat i #14 på fortommen. I innoset er snart en liten tass oppe og henter flua. Første fisk i allefall, men ikke nok til middag. De større som vaker litt lenger utpå er ikke interessert i flueutvalget mitt. Det blir med den lille i dag.


Fra teltdøra kan jeg også følge den flotte fiskeørna som jakter ørret over Kamptjønnan. Artig å se hvordan den svever sakte over vannet og kikkere ned etter fisk.

Søndag 10. juli fremviser langt bedre vær enn lørdagen avsluttet med. Det blir ganske så varmt utover dagen og jeg monterer opp fjellduken med foliesiden ut over teltet. Det gjør det levelig for en formiddagslur i teltet. God lufting med begge innganger åpne.


Fra blankstilla på formiddagen blåser det opp mer fra sør utover ettermiddagen. Det vil trolig bedre fisket til min fordel, for noen kjenning med fisken har jeg ikke hatt på formiddagen.

Jeg vil opp en tur til øvre Kamptjønna utpå ettermiddagen og må krysse bekken. Helt øverst i den omlag 100 meter lange bekkestubben mellom de to tjønnene, er det en spennende, dyp kulp ser jeg. Jeg kryper de siste meterne bort og vipper uti en svart 4g spesial. Et kast nedover i kulpen, så et til, på tredje er det virkelig krefter som har tatt sluken, kun få meter fra der jeg sitter. En pen ørret er på.


Det blir en virkelig fin kamp i kulpen. Ørreten vil ikke gi seg uten en fight. Kameraet fiskes opp fra lommen og jeg får noen bilder underveis i kampen. Artig.


Jeg tror det går nesten fem minutter før jeg begynner å få kontroll på fisken og jeg får rimelig greit loset den inn mellom gresset som omkranser kulpen. Tommel og pekefinger over nakken på den og klemme inn. Det er grepet. En nydelig bekkørret! Den skal i panna på bålet i kveld!


Den drar faktisk vekta like langt ned som den fine Muggaørreten jeg tok i Femundsmarka for en ukes tid siden. Nesten 8 hekto denne også. Brei over ryggen og i svært godt hold. Ørretmomsing i kveld!


Jeg fisker en halvtimes tid langs østbredden av det øvre tjønnet også og nå er ørreten mer i bett enn tidligere. Vinden som nok gjør det antar jeg. Den er kanskje opp i en fin bris fra sør til tider. Jeg tar inn en ørret på rundt 4 hekto, i svært fin form, men jeg trenger den ikke og den settes ut igjen. Det er fint da med enkeltkrok på slukene synes jeg.

En tilsvarende ørret er like etter også på, men den slår seg av like ved land. Helt greit. Jeg har nok fisk til kveldsmaten med bekkørreten. Det er Aura Flake-sluken i kobber og rødt som begge ørretene i vannet tok på.


Det er ingenting å si på kvaliteten på fisken fra Kamptjønnan ser jeg når fisken gjøres opp. Steikefileter i panna.


Jeg har nevnt det før på bloggen og tipser igjen her om det. Griljermel er ikke dumt å ha med på fisketur. Knasende godt når filetene blir panert i steikepanna over bålet med salt og pepper.




Det blir deilig kveldsmat ved bålet, panert ørret på brødskivene. Kan virkelig anbefales.




Mandag 11. juli vil jeg videre. Opp mot Stenfjellet skal finnes tjønner hvor fisken skal være av fin kvalitet har jeg lest i boka til Stensaker som jeg omtalte her på bloggen for noen år siden.


Jeg legger i vei nedover langs Kampbekken mot Flensjøen. Vil kikke innom Kampbekkbua like ved der bekken renner ut i Flensjøen.

Jeg ser snart at det er folk i bua. Jeg drister meg til å banke på. Har ikke sett folk her inne til nå på denne turen og det hadde vært hyggelig med en prat.

En invitasjon på en kaffekopp innendørs takker jeg snart ja til. Det er nemlig Anders og Caroline som har leid bua via inatur for en liten uke her inne ved Flensjøen. Da jeg presenterer meg blir jeg raskt gjenkjent som turbloggeren. Både Anders og Caroline leser bloggen, og Anders syntes det var noe kjent med meg. Nå leide de denne koia for 350 kroner døgnet. En pris som inkluderte båt. De kan fortelle at Caroline mistet en svær, trolig ørret som tok på wobbler på dorg og dro ut hele snøret av snella og røyk tvert av. Flere kilo stor antok de. Det tror jeg så gjerne. Har hørt snakk om grov fisk i sjøen her.

Det var hyggelig med en prat og en kaffekopp, takk for begge deler Anders og Caroline! Håper dere fikk fine dager videre ved Flensjøen og fin fisk.


Fra Kampbekkbua tar jeg en rimelig direkte kurs mot Stenfjellet som jeg ser toppen av mot nordvest. Terrenget er overraskende lettgått på toppen av morene her. Lettere enn i Femundsmarka skal sies.




Jeg er spent på fisket i tjønnene jeg vil campe ved en natt eller to der oppe. Snart ser jeg ned på Sleppfisktjønna og nedstrøms det, Flåtjønna. Fiskekortet mitt dekker hele Sleppfisktjønna og halve, både Flåtjønna og Rundtjønna en halvkilometer lenger vest.


Jeg vil ha teltet ved Sleppfisktjønna, men må lete litt etter egnet teltplass. Vil ligge nær utoset. Her kommer kuppelteltet til sin rett. Jeg kan prøveligge teltet før det plugges fast. Der sliter tunnelteltcamperne mer.

Det er når jeg skal tre teltstengene i at det smeller fra den ene stanga. Et slikt smell har jeg hørt før, men ikke fra en DAC featherlight-stang. Stangknekk!?


Heldigvis er det ikke krise ser jeg da jeg får sett bruddstedet. Trolig har ikke stangdelene vært helt sammenkoblet da jeg spente opp teltstanga og et brudd i skjøten ble resultatet. Med en liten leatherman-tang fra Biltema får jeg klemt det lille bruddstykket på plass igjen og tatt et par surringer med sportstape over. Det burde holde.


Jeg fisker i Sleppfisktjønna utover ettermiddagen, men fisk hverken ser jeg eller kjenner noe til i vannet. Ikke et vak å se. Her skulle det vært både røye og ørret i følge boka til Stensaker.



Middagen blir pasta og bacon. Skal ikke klage på den. Fin turmat!


Et kraftig tordenvær glir forbi lenger vest ser jeg fra teltet. Det hamrer nok ned rundt Røros tenker jeg. Ikke lenge etter er det min tur å få det i hodet, men teltet holder tett. Det er bare å krype under posen med boka og ri stormen av i mens. Det varer ikke lenge og utpå kveldingen bryter sola gjennom igjen.


Etter regnbygene tar jeg en kveldstur med stanga ned til Flåtjønna. Her er det vakfest og jeg har flere bortpå sluken og mister en liten. Fiskene jeg ser i overflaten er ikke store tassene. Virker nesten overbefolket den tjønna?

Oppe ved Rundtjønna noen minutters gange unna får jeg samme inntrykk. Mye fisk og snart en liten tass på. Nei, jeg bruker ikke mange minuttene på Rundtjønna heller og tusler tilbake til teltet ved Sleppfisktjønna. Der er det helt stille og igjen ikke tegn til liv.


Tirsdag 12. juli våkner jeg opp til gråvær og regn i lufta. Jeg bestemmer meg for å tusle nedover igjen mot sivilisasjonen. Tjønnene her oppe ved Stenfjellet har ikke innfridd fiskemessig og da har det ingen større hensikt å ligge her oppe. Fantastisk terreng og natur er det her, det skal sies, men kan ikke si det samme om fisken akkurat her. Eller tar jeg feil?

I nitida er sekken på ryggen og kursen settes nesten rett østover. Jeg vil kikke innom to av de åpne buene her inne på vei til bilen. Først Revhiet en kilometer lenger øst.


Revhiet er en morsom, liten koie i utkanten av en stor myr kort innenfor reservatgrensa. 1987 står det på et skilt over døra. Den gamle koia fra 1957 er borte og visstnok sto den like ved, få meter fra der denne nye står nå.

Jeg følger bekken nedover et stykke og tar av retning Langtjønna som jeg snart ser mellom trærne. Her følger jeg stien i regnværet bort til Grådalsbua. En flott koie i skogen og jeg er innom og blar litt i hytteboka her som i Revhiet. Kjentfolk har vært innom her ser jeg.


Helt gjennomvåt er jeg snart ute av naturreservatet og framme ved bilen ikke lenge etter. Turen ut har gått rimelig smertefritt med to paracet til frokost. Beina har i grunnen fungert greit, men skal bli godt å hvile noen dager nå. Det ble fire turdager og tre netter der inne i Flensmarka.

I bilen settes kursen hjemover. Trolig hjemme før midnatt. Det blir en lang dags ferd i bil.

Flensmarka kan absolutt anbefales. Flott natur og greit å vandre der. Det er helt sikkert flere fiskevann også som har fin fisk der inne. Jeg forsøkte ikke i flere enn fortalt om her. Det er i allefall langt mindre folk som ferdes her enn i Femundsmarka lenger øst er jeg sikker på. Bare det kan høres fristende ut vil jeg tro.

Med beina høyt de siste dagene var det jammen på tide med en luftetur. Søndagsmorgener er fine til slikt synes jeg. Lite folk ute og man får gjerne være i fred.

Regn i lufta og en 12-14 grader passet bra med tanke på at fiskestanga skulle med. Egentlig ikke veldig optimistisk angående fangst, men dog. Jeg måtte prøve.

Et av mine favorittvann i Sveio fristet og dit ble det tur. Et kvarters kjøring hjemmefra er ok.

En bris sørget for at knotten holdt seg mer eller mindre borte. Helt greit da jeg hadde lagt igjen myggmiddelet hjemme.

En 7g Møreungen i kobber har jeg fått fin fisk på her før og den ble først forsøkt. Ingenting. Litt grumset vann er det naturlig her og kanskje litt mer nå etter regnværet i det siste. Litt mer knalle farger på sluken kan ofte fungere da. Så også gjort.


Sølvkroken spesial ble påmontert fortommen. 12g i skrekkfarger. Sakte innsveiving og litt smårykking er medisinen. På første kastet er det tunge drag i snøret der ute. Pen fisk på!

Den gjør flere fine utras før jeg får den mot håven og kan løfte den i været. Joda, en av de peneste jeg har fått i vannet her viser det seg. Flotte farger og i super godt hold.


Den satt fint på enkeltkroken jeg stort sett bruker på slukene mine. Noen obligatoriske bilder så får den fine ørreten svømme ut igjen. I håven veies den til litt over 8 hekto.




To nye kast med den fargerike spesialen så er det fisk på igjen helt mot andre siden av vannet der jeg står. Den kjemper godt og vinner. Den satt på i fem-seks sekunder så var den av. Helt greit. Rundt halvkiloen vil jeg anta. Jeg så den godt over vann to ganger. Sprek fisk!


Ikke lenge etterpå er det nok en fisk på. Den kjemper også godt, men denne gang vinner jeg og får den i håven ganske snart. Rundt 4 hekto stor er den i svært godt hold den også. Jeg tar opp denne i kultiverings øyemed.


Mange kast senere bytter jeg til spinner. Den sorte Myranspinneren jeg kjøpte på Røros i sommer skal prøves i vannet her. Det går faktisk ikke mange kastene før det er napp, og et par kast til så sitter det fisk på. Svart spinner er effektive saker!



Denne ørreten er ikke så stor som den siste, men skikkelig feit! Snakk om å være i god kondisjon! Den kommer på land den også med kultivering som argument.


Det er noen fisk som viser seg i overflaten de to små timene jeg fisker, men jeg ser ikke helt hva de tar. At det ble såpass god fangst på denne morgenturen overrasker litt, men det er bra med fisk i dette vannet. Både ørret og røye finnes her, + stingsild. Jeg vet det også fiskes litt med garn her og det bidrar nok også til at snittstørrelsen er ok, men kan ennå bli litt høyere mener jeg.


På vei tilbake til bilen blir det tid til litt botanikk. Den flotte, men giftige lille Romen er i full blomst på fuktig mark nå, og den fine orkideen Flekkmarihånd finner jeg masse av på vei tilbake. En virkelig fin og vanlig orkide som trives på litt på fuktig mark. Den er å finne i hele landet.


Langs asfaltveien mot bilen plukker jeg de første blåbærene i år. Kan se ut som et virkelig godt bærår på våre kanter av landet.


Hadde jeg tatt med bærplukker'n kunne jeg sikkert fått med meg en liten liter på et lite stykke langs veiene her, selv uten å forlate asfalten. Praktisk for de som vil slippe å gå ut i det flåttbefengte terrenget i Sveio eller vil unngå å bøye ryggen. Bærene kan plukkes stående der jeg finner dem langs veien like ved der jeg parkerte bilen.


En fin luftetur i morges altså og fin oppladning til uka. Nå pakkes nemlig sekken for noen dager til fjells igjen. Avgårde i morgen er planen.

I frykt for å møte på is og snø i høyereliggende områder inne i Suldal- og Ryfylkeheiene, dit jeg gjerne kunne tenkt meg i sommer, ble det heller opp i Etnefjellene igjen og jakt på ørreten der. Etnefjellene er alltid et alternativ.

Per Andreas var klar for å bli med, med avreise sist mandag. Søndag er han på telefonen og lurer å om vi ikke bare skal hive oss rundt å dra allerede søndag ettermiddag. Jeg er med på den og i firetida er vi i bilen på vei østover mot Etne.


Vi har kursen for et område jeg sist var inne i i 2012. Da ble det mager fangst der inne, likevel vil jeg prøve igjen. Det skal finnes pen fisk der. Nå valgte vi en annen inngang til området enn jeg gjorde sist, litt kortere, men med en brattere start. Det kjentes godt i beina.


Bilen parkeres på nesten 400 moh og derfra er det oppover på grusvei først og så sti opp mot rundt 600 meter før det flater ut forbi noen støler her oppe over tregrensa.


Gråværet tar oss igjen til slutt, men heldigvis ikke så kjølig temperatur. Det går unna innover og så oppover igjen mot slutten.



Den siste kilometeren innholder en kneik på rundt hundre meters stigning. Den er drøy den kneika med 6-7 km i beina allerede, men der oppe skal vi campe de neste dagene. Herlig å bikke kanten og ta de siste hundre meterne bort til der teltene reises.


Tåka kommer sigende før teltene er oppe og regnværet trommer videre på teltduken gjennom natta. Ingen store mengder, men vått likevel.


På morgenen letter tåka mer og mer og regnet har gitt seg for lengst. Vi drøyer dagsturen ennå noen timer og fisker fra neset der vi har leiren. Vi må restituere oss litt etter turen inn i går kveld.


Vannet vi ligger ved her har godt med fisk, opp i halvkiloen er ikke uvanlig å få her. To stykker får vi på land og blir stekt med det samme nesten, i panna. Godt å få i oss litt proteiner før vi skal klatre over til neste vann å prøve i dag. Været er i bedring.



Det blir noen kilometers trasking i fjellet her dypt inne i Etnefjellene denne mandagen, men kun ett napp er resultatet av dagens fisketur til nabovannet. Vi så også ett vak. Det var det. Vårt metall var ikke veldig fristende for fjellørreten uti der.




Etter flere timers fisking er vi i kveldingen på vei tilbake til leiren. Uten fangst med. Det blir å prøve i vannet ved leiren på kvelden.



Det blir like magert fiskemessig ved leiren også. Ikke et napp er å kjenne her heller, selvom fisken viser seg i overflaten. Tydeligvis svært selektiv. Fisk til middag må vi se langt etter denne dagen.



Utpå kveldingen kommer tåka sigende igjen og den blir tettere og tettere. Til slutt er det bare å krype i posen og ta natta.


Det er ei like tett suppe vi våkner til som vi sovnet til kvelden før. Det blir å ligge i ro så lenge tåka henger tett over fjellene her. Vi tar ikke sjansen på å rote oss bort her inne.


Hele tirsdagen ligger vi tåkefast og går ikke lenger enn ned til vannkanten for å fiske litt inni mellom. Det blir mye bok og radiolytting i teltet, og kaffedrikking.


Onsdag morgen er tåka forduftet og vi er tidlig oppe. I sjutida er vi allerede på vei oppover mot et vann i nesten 1000 meters høyde. Der sier ryktene at det skal være fin ørret, som i flere vann her inne, helt inn mot Saudagrensen.


Det er endelig fint vær igjen og fin temperatur. Faktisk godt fiskevær også med en fin liten bris og lett overskyet. Passer utmerket til oss slukfiskere.


Det er et stykke mellom fiskene i dette vannet. Det er tydelig. Det går en time før det skjer noe som helst.


I det jeg gjør meg klar til å løfte sluken fra vannet for nok et kast fra neset jeg har plassert meg på, så ser jeg en rødbrun torpedo som kommer farende  bak sluken og hogger kjeften over metallet. Jeg rekker knapt å gjøre tilslag før ørreten raser utover noen meter. Den sitter!

Det er alltid et lite adrenalinkick å se fin fisk gape over agnet som her. Hjertet pumper bra mye ekstra. Enkeltkroken sitter godt ser jeg da jeg etterhvert får ørreten inn mot svaberget. Med pekefinger og tommel over gjellene kan jeg løfte den nydelige fjellørreten langt opp på land, i sikkerhet. Dette er middagsfisk!


Moro var det også at den tok den svarte, modifiserte sluken min. Kaldt vann som det var i dette vannet var sluken selvskreven. Lengst sør i vannet lå det ennå isflak.


Det blir selvsagt tatt alle obligatoriske bilder av fisken. Det gjøres med all fisk som bikker kiloen her i gården. Det er nemlig ikke så dagligdags. Da må fisken dokumenteres skikkelig.


Per Andreas har også hatt en kjenning med fisken uti der, men hos han ville den ikke ta skikkelig og sitte.


Ørreten min legger vi ned i en snøfonn og følger elva nedover mot vannene lenger nede. De skal også inneholde pen fisk vet vi.


Vi fisker flere timer i to vann i samme vassdrag som ørreten min ble tatt, men ikke annet enn et napp og en ørret som Per Andreas observerte fra en knause over det ene vannet. De er kresne ørretene her inne i Etnefjellene.


Vi så knapt ryper på turen vår, men én fjellrypestegg var unntaket som vi fikk en liten prat med. Ellers ingen ryper å se der vi var.




Vi fisker oss oppover igjen til vannet der jeg tok kilosørreten. En times fiske der vil vi ha før vi drar ned mot leiren og middag. Ørretmiddag.



Ingen kjenninger overhodet den timen vi fisker i vannet der ørreten tok tidligere. Sola steiker og da er det ikke lenger i slukfisker'ns favør, været, er vår erfaring.


Vi klatrer nedover igjen. Litt skummelt og vi tar en liten sjanse ved å ake på rumpa ned en skrent. Det går fint heldigvis.


Nede ved vannet der vi camper treffer vi, utrolig nok, karen som for noen år siden satte ut nettopp fisken jeg tok i morges. Det er Albert som er på vei opp til vannet der jeg tok ørreten. Han er på telt-og fisketur. En hyggelig prat med en av ildsjelene som sørger for at det finnes fin fisk i fjellene her. Takk for det og takk for en hyggelig prat.



Etter at ørreten er filetert er Per Andreas snart i gang med steikingen. Hver vår halefilet blir forretten. Jeg tar min som "villmarkssandwich". Deretter steiker Per Andreas resten av ørreten, som er skåret opp i små biter, i griljermel, salt og sitronpepper. Herlig fingermat!



Vi bestemmer oss etter middag å legge kursen nedover og hjemover. Vi har hatt en fin tur disse dagene, tross tåka på tirsdag. Ikke mye fisk er fått totalt sett, men vi er likevel bra fornøyd med turen. Torsdagen er meldt med usikkert vær og mer vind, derfor greit å legge i vei nedover i ettermiddag er vi enige om.



Turen nedover er tung. Ofte er det tyngre ned enn opp, særlig med sekk på ryggen. I varmen også, som har lagt seg som et tungt lokk over landskapet. Svetten siler. Jeg tar ikke av kilo på vei nedover, jeg tar av liter!

Vi stopper der det er vann å kjøle seg med og får i oss litt energi også fra sekken. Stien føles mye lenger ned enn opp er vi enige om. Rart det der.


På en myr finner jeg de første modne moltene i år. Nesten en håndfull til sammen klarer jeg å finne. Smaker alltid himmelsk.






Igjen en fantastisk fin tur opp i Etnefjellene og denne gang ble det endelig en solid ørret over kiloen. Det er alltid moro.

Og, det er virkelig hyggelig å vite at det er ildsjeler som har sørget for nettopp den muligheten, å kunne få flott fjellørret, der høyt inne i disse vakre, grønne fjellene. Etnefjellene. Takk for det!

Takk for turen, Per Andreas!

Har du lest artikkelen min i nettmagasinet Harvest om Etnefjellene?

Flere blogginnlegg om Etnefjellene finner du under etiketten #Etnefjellene her på bloggen.

Det ble tatt hundrevis av bilder på turen gjennom Femundsmarka i år, men kun noen få av disse ble vist i innlegget tidligere i sommer. Nå skal du få se noen flere.

Ikke bare flere av mine bilder kommer her, men også et godt utvalg av bildene til turkompisene mine, Frank og Johnny. Noen bilder kanskje mer utleverende enn andre, men det får tåles. Mange bilder kan nemlig kategoriseres som såkalte "behind the scenes"-bilder som strengt tatt kanskje ikke hadde vært nødvendig å publisere, men gjøres likevel.

Trykk på bildene for å se dem i større versjon. Da kan du, med rette nettleser, bla deg gjennom turen bilde for bilde.





















































































Vil du lese om turen så finner du innlegget med tekst og bilder her.

I dag hadde jeg en turavtale med TV-Haugaland til en programserie de lager. Kanskje ikke beste dagen for uteaktiviteter med regnvær og vind, men det ble faktisk en fin og hyggelig tur ut av det i Sveio.

Allykanoen var med i formiddag fylt med tur-og fiskeutstyr på Vigdarvatnet der opptakene skulle gjøres, like ved Vigdarheim. Tarpen gjorde at vi fikk en fin tørr plass ute på holmen og fyr på bålet ble det også. Jeg hadde heldigvis med tørr ved.


Tror det ble noen fine filmsekvenser i dag, både av kanopadling, fisking og bålfyring. Om jeg sjøl også gjorde en god figur får vi svaret på i midten av august på TV-Haugaland. Hyggelig var det uansett å delta.


Takk for turen!